onsdag 13. oktober 2010

Den kuleste duden i verden!

Fred Arkvin var en høy og snill person som elsket en god latter. Hver eneste gang jeg kom på besøk ble jeg alltid servert god mat og drikke. Alle sammen elsket Fred. Selv om han ikke var gavmild bestandig, så var han en god fyr som støttet deg hvis du hadde noe tungt på hjerte. Hvis det var en vennekrangel stilte han ikke bare opp, men han prøvde å løse konflikten med å trekke begge parter sammen igjen. Det var kanskje derfor at alle likte han så godt.
Når det kom til utssende, var han ikke den peneste gutten i klassen. Han hadde et tykt lag med kviser i panna og det venstre øyet gikk rett vest som alltid. Håret var dekket med ett glinsende lag av hårgelê og den lyse dunbarten på overleppa ble bare større og større for hver dag som gikk. Det var ikke opp til meg om han skulle barbere seg, men etter min mening så det litt rart ut.     

fredag 8. oktober 2010

Øyeblikk 1.

Jeg satt på bussen på vei hjem fra skolen. jeg var sliten og trøtt og maktet ingen ting. Der satt jeg, med  et lent hode mot den grå ruta. Tankene mine var helt fokusert på søvn og ingenting annet. Plutselig dukket det opp to eldre damer som satte seg rett bak meg. De var noen skikkelige skravlefanter. Alt jeg ville ha var en stille og rolig busstur hjemover, men når disse skravledamene måtte snakke la ikke roen seg til rette. Hode mitt var som en tikkende bombe som kunne gå av når som helst. Det skulle ha vært et forbud mot å skravle på bussen, tenkte jeg.