Øyeblikk 1.

Jeg satt på bussen på vei hjem fra skolen. jeg var sliten og trøtt og maktet ingen ting. Der satt jeg, med  et lent hode mot den grå ruta. Tankene mine var helt fokusert på søvn og ingenting annet. Plutselig dukket det opp to eldre damer som satte seg rett bak meg. De var noen skikkelige skravlefanter. Alt jeg ville ha var en stille og rolig busstur hjemover, men når disse skravledamene måtte snakke la ikke roen seg til rette. Hode mitt var som en tikkende bombe som kunne gå av når som helst. Det skulle ha vært et forbud mot å skravle på bussen, tenkte jeg.